Barnet mitt vil ikke ha kontakt med pappaen/mammaen sin.

Noen ganger skjærer deg seg. Barnet ditt vil ikke på samvær. Kanskje blir du anklaget for å manipulere eller legge hindringer i veien. Hva kan du gjøre? Her kommer noen punkter du kan sjekke for å finne ut hva som er din rolle.

Finn ut det du tror ligger bak
Prøv å gjøre en vurdering av hva som skjer. Gjerne sett fra barnets vinkel. Hvorfor vil ikke barnet på samvær? Med mindre barn må du tenke litt gjennom hvordan du snakker med barnet, slik at dere ikke «dikter opp» et problem mens dere snakker sammen. Ha en innstilling som sier at dette vil ordne seg, og at neste samvær blir bra.

Noen sjekkpunkter før du gjør noe
Skjønner barnet konsekvensen av ikke å ha samvær?
Har det skjedd noe som har vært skremmende? Kan det ordnes opp i?
Har det skjedd noe som er ydmykende? Kan det ordnes opp i?
Har dette noe med forholdet til deg eller ditt hjem å gjøre? Er barnet bekymret for å forlate deg og ditt? At du skal bli ensom?
Er det kryssende interesser der barnet må gi avkall på egne sosiale aktiviteter under samværet?

Hva er din rolle?
Barneloven sier at alle barn har rett til samvær med begge foreldrene sine. Samværet skal være til barnas beste. Det er foreldrene selv som i utgangspunktet skal bestemme hvordan og hvor mye samvær det skal være. Du må altså prøve å snakke med og samarbeide med faren/moren til barnet ditt. Blir det for vanskelig på egen hånd kan dere søke hjelp til dette. På Familievernkontoret har vi mye erfaring med nettopp slike saker og kan hjelpe dere.
Link til egen artikkel om godt foreldresamarbeid
Skal jeg tvinge barnet mitt til samvær?
Hvis du har et barn under sju år, og er helt sikker på at det blir bra på samvær, kan det hende dere foreldre må bestemme. Det kan gjøres slik: «Kom nå setter vi oss i bilen og kjører til pappa». Men allerede fra før fylte sju kan det hende at det aller beste er at den av foreldrene som barnet ikke vil til, henter og sjekker ut hva som er på ferde. Større barn kan ikke styres på samme måte, og det er viktig å kunne forholde seg nøytral til konflikter også. Slik som dette: «Jeg hører du sier at du ikke vil til mamma i helga. Da får du ringe henne og si ifra, og så for dere finne ut av det.»

Skal jeg påvirke og motivere til samvær?
Det kommer i stor grad an på om du tror samværet blir bra. Loven sier jo at vi skal gjøre det som er best for barnet, og i de aller fleste tilfeller er det nettopp å ha kontakt med begge foreldrene. Tror du samværet blir bra for barnet, kan du prøve å påvirke og motivere til samvær, innenfor rimelighetens grenser.

Snakk om det som var hyggelig på siste samvær
Samarbeid, og fortell hva som skal skje på neste samvær
Prøv å få i gang en samtale omkring barnets følelser for samvær. Snakk om hvordan følelsene kan ivaretas

Pauser i samvær
Noen ganger kan barna eller ungdommene ta en liten pause i vanlig samvær. Da er det kanskje slik at samværsforeldren må oppsøke barnas aktiviteter som fotballtreninger og lignende. Om slike pauser blir for lange eller hyppige les: Link til artikkel: Jeg får ikke kontakt med barnet mitt.

Hva om noe er alvorlig galt?
I Norge er det den kommunale barneverntjenesten som har ansvar for å sjekke ut bekymringsmeldinger om barn. Har du grunn til å tro at barnet ikke er tilstrekkelig ivaretatt eller blir utsatt for noe skadelig? Ta kontakt med barneverntjenesten eller politiet.

Kan jeg som voksen snakke med noen?
Du kan ringe til ditt nærmeste familievernkontor. Der vil du kunne få snakke med noen for å finne ut av hva som er best å gjøre. Det kan også være en god ide å snakke med andre i familien som du har tillit til, som for eksempel barnets besteforeldre.