Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/operations.class.php on line 2854

Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/operations.class.php on line 2858

Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/output.class.php on line 3708
Fortsatt foreldre etter samlivsbrudd? – Familievernkontoret


 

Fortsatt foreldre etter samlivsbrudd?


Selvfølgelig er dere fortsatt foreldre! Men hvordan skal dere være foreldre sammen uten at det blir for vanskelig?

Rett etter bruddet
I tiden rett etter et samlivsbrudd er mange naturlig nok i krise. Det er viktig å forstå at de to foreldrene som bryter opp, sjelden er på samme plass følelsesmessig. Nesten alltid ligger én litt lenger foran i «løypa». Han eller hun har kanskje tenkt og vurdert lenge, og er på den måten mye bedre forberedt. Den andre får kanskje mer opplevelsen av sjokk og manglende kontroll. Det er likevel en umulig oppgave å finne ut hvem som har det verst. Den som tar initiativ til bruddet har ofte sammensatte følelser og negative tanker om seg selv. Det er heller ingen god situasjon å være i.
I en periode med krisereaksjoner er det lett å bli selvopptatt: Husk på at barna ikke kommer inn i en rolle som støtte- og hjelpepersoner for dere foreldre. Barn er ofte veldig vare for hvordan de voksne har det, og villig til å påta seg mye ansvar. Vær voksen. Innrøm gjerne at noe er vanskelig, men fortell også at du har kontroll på det, og at det skal ordne seg.

Barnas behov
Barna er selv ofte i krise og sorg. Her er det de voksnes oppgave å hjelpe barna. Gi mening til barnas opplevelser gjennom å snakke om, og sette ord på, det som skjer. La barna snakke fritt. Du må tåle at det er trist og vanskelig for dem. Ikke vær for snar med å «glatte over» når noen er i sorg. Da kan du fort bare framstå som du som ikke forstår, eller ikke tåler barnets smerte. Å bli møtt slik kan faktisk forverre situasjonen til barnet.
Det kan være vanskelig å se det når du står i det, men en krise åpner ofte for nye muligheter. I ettertid vil mange si at et brudd også har ført til løsninger som alt i alt var av det gode. Minn deg selv på dette innimellom, slik at du ser lyset i enden av tunellen. Det er viktig å ha fokus på å styrke seg selv. En slik holdning vil hjelpe deg selv, gjøre det lettere å ha fokus på barna, og lette samarbeidet med ekspartneren.

Samarbeid og kommunikasjon
Når det verste oppstyret har lagt seg, skal dere få hverdagen til å fungere. Mange synes dette er vanskelig. Det har jo vært en grunn til at man valgte å gå fra hverandre. På toppen av det hele har mange klart å såre hverandre dypt gjennom bruddprosessen. Men barna har behov for at foreldrene samarbeider. Noe av det mest slitsomme for barn er at foreldrene snakker stygt om hverandre eller har en isfront med stygge blikk og ord.
Vi har skrevet tidligere i denne spalten om god kommunikasjon. Her skal jeg ikke ta alt dette pånytt, men bare minne om at det er lurt å bruke «jeg-språk». Snakk altså for deg selv, og ikke påstå noe om den andre. Ta opp ting etter hvert. Prøv å være saks- og løsningsiorientert. Ikke ta ut for mange følelser.
I det hele tatt kan et stikkord være: kollegialt samarbeid. Dette er uvant, for det er jo eks`en vi snakker om her. En person vi har delt smått og stort med i mange år, kanskje. Men nå er dere på en måte i kolleger i forhold til barna. Du behøver ikke betro deg om alt til kollegaen på jobben. Du behøver ikke alltid å være enig i løsningene han velger heller. Konflikter velges med omhu. Slik kan det være lurt å tenke om foreldresamarbeid også.
Mange tenker at mye kontakt er et gode for barna. Og det kan det være, men ikke prøv på mer enn dere får til. Det kan tvert imot være smart ikke å ha så mye mer kontakt en høyst nødvendig i en periode. Det fører i hvert fall til at det blir mindre negativ energi i det feltet barna er nødt til å oppholde seg.

Bruk en samværsavtale
Det er klokt å ha en klar og tydelig samværsavtale. Større barn, fra sju års alder, må få være med å utforme denne. Foreldrene skal legge mer og mer vekt på det barna vil ettersom de blir eldre. Det betyr ikke at det er barna alene som skal bestemme.
Fordelen med en skriftlig avtale er at det er lett å finne den fram dersom man er i tvil om hva som ble avtalt. Mange tror at en skrevet avtale blir som en kontrakt du ikke kan endre på. Da er det viktig å minne om at barneloven slår fast at det er hele tiden er barnets beste som foreldrene skal sette først. Barnets beste kan selvfølgelig endre seg utfra gitte forutsetninger, og da må avtalen også vurderes for endring.

Gå på kurs
Rundt omkring i landet blir det holdt foreldresamarbeidskurs i regi av bufetat. Kurset heter faktisk «Fortsatt foreldre». Der vil du kunne lære av alle de erfaringene som til nå er samlet om barn, samlivsbrudd og foreldresamarbeid. Ta kontakt med familievernkontoret for å melde deg på et slikt kurs.

Torgeir Finsås