Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/operations.class.php on line 2854

Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/operations.class.php on line 2858

Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/output.class.php on line 3708
Hva skjer med barna når foreldrene går fra hverandre – Familievernkontoret


 

Hva skjer med barna når foreldrene går fra hverandre


Samlivsbrudd kan være en krise som berører hele familien. Ofte er det en vanskelig tid med forandring og oppbrudd både for voksne og barn. I denne artikelen tar vi for oss en del forhold som det er viktig å være bevisste på for å kunne ivareta barna på best mulig måte.

Samlivsbruddet som krise


Et samlivsbrudd berører hele familien. Det kan være en vond og vanskelig tid med forandring og oppbrudd både for voksne og barn. Det kan innbære at barnet mister den daglige kontakten med en av foreldrene, eller at forholdet til foreldrene endres. Økonomien blir oftest strammere. I noen tilfeller blir det flytting. Foreldre kan være midt inne i sitt eget følelsesmessige kaos og trenger selv noen de kan lene seg inntil. De kan i en slik fase bli dårligere i stand til å ta seg av barna sine. Det kan være sorg både hos voksne og barn.



Ny trygghet for noen


For noen kan et samlivsbrudd bringe med seg lettelse og ro. Barna slipper de daglige konfrontasjonene mellom foreldre, eller de unngår atmosfæren av iskald stille krig der foreldrene sloss mot hverandre med taushet i dagevis.



Hjem med vold


 I hjem der en av foreldrene utøver vold mot den andre, kan et samlivsbrudd mellom foreldrene bety sikkerhet for barna. Selv om volden ikke utøves mot barna, er de vitne til vold. Å se eller høre er mer enn skremmende nok. Barna går i stadig angst for den av foreldrene som utsettes for vold: For dem er det viktigste at volden opphører.



Barn og skyldfølelse.


Når foreldrene krangler, dreier det seg ofte om ungene. Barn, særlig de yngre, tror at de er årsaken til uvennskapet, og de kan prøve å forandre seg, bli ”snille”, slik at mor og far kan bli venner igjen. Barna kan tro at det er deres skyld at foreldrene flytter fra hverandre. De var ikke ”snille” nok. De kan komme på noe galt som de har gjort like før samlivsbruddet, og tro at det er årsaken. Eksempelvis den lille jenta som trodde at faren flyttet fordi hun hadde satt joggeskoene på feil sted. Faren hadde snublet i skoene den samme dagen som han flyttet ut, og blitt sint for det. Barn kan gå med slike tanker uten at de klarer å sette ord på dem. Derfor er det uansett viktig å understreke overfor barna at bruddet kun har med mors og fars forhold til hverandre å gjøre, og ikke deres forhold til barna, at mor og far er like glad i dem som før, og at barna ikke skal miste noen av foreldrene.




Barna kjenner ansvar for foreldrene?


Mange barn, både små og store, føler ansvar for foreldrene sine. Når de ser at foreldrene er ulykkelige og alene, vil de trøste og hjelpe. Noen føler seg kanskje så ansvarlige at de tror at foreldrene ikke klarer seg uten dem og prøve å fylle foreldrenes tilværelse. 

For ungdom som skal løsrive seg fra hjemmet, blir det vanskelig. De unge skal orientere seg ut av hjemmet. Det er ikke lett hvis ”hjertet” og bekymringene er hjemme hos moren eller faren. De må forsikre seg om at mor og far har det bra før de kan konsentrere seg om eget liv .

Foreldrene kan unngå å trekke for store veksler på barna ved å skaffe seg et tilfredsstillende voksenliv. Forutsetningen for at dette skal lykkes, er at foreldrene jobber med seg selv og gjør seg ferdig med sin egen separasjonsprosess.



Lojalitetskonflikt.



I en konfliktsituasjon som et samlivsbrudd ofte er, kan det ligge snublende nær for barna å føle at de må ta parti eller velge side. De kan havne i en lojalitetskonflikt. Å velge kan føles som å måtte velge bort den ene. Barn vil beholde både mor og far, og de vil ha lov til å være glad i begge foreldre. Den beste måten å unngå at barna blir trukket inn i konflikten, er at foreldrene selv jobber med sine følelser og sin konflikt og ikke bli sittende i bitterhet og uenighet. Det er så lett å spørre ut barna om hvordan de har det hos den andre av foreldrene, beklage seg ovenfor dem om hvor vanskelig den andre er, bli såret, irritert når barna gir tegn på at de er glad i den andre av foreldrene. Eller barna kan overhøre at en av foreldrene snakker nedsettende om den andre foreldren til andre voksne.



Kamp om barna



Dersom det blir kamp om hvem som skal ha barna, blir barna taperne i dette spillet. Foreldrene har ansvaret for å bestemmer hvor barna skal bo. Barna skal slippe å føle at de har valgt bort den ene av foreldrene. Men barna skal høres og det er deres beste som skal ivaretas og legges til grunn i avgjørelsen. Fra Barn er 7 år, skal de høres i Retten, og utsagnene dere skal tilegges økende vekt med alderen.

Foreldre som sårer hverandre gjennom barna


Barns lojalitet og kjærlighet kan lett utnyttes. Det kan være fristende å bruke barna for å ramme den andre foreldren, og det er vanskelig å beskytte barna og seg selv i mot det. På grunn av lojaliteten kan barna stille opp for dem som bruker dem. Å få den andre foreldren til å slutte med å bruke barna, kan være vanskelig. Noen foreldre prøver å straffe den andre ved for eksempel ikke å komme når de har lovet. Dette går først og fremst ut over barna. Barna er kanskje da best hjulpet med å få lov til å være skuffet og lei seg, se at det er den voksne som gjør feil, og at det ikke er noe i veien med barna.



Barn kan ha det vanskelig


Barna har sine tap i et samlivsbrudd, og de må få tid og hjelp til å sørge seg ferdig over det som er borte. Ofte kan det være en styrke at de har andre voksne som de er nært knyttet til, å snakke med.

Barn kan oppleve avvisning i forbindelse et samlivsbrudd. De kan tro at den ene av foreldrene ikke liker dem lenger. Da må barna få høre at det ikke er dem foreldrene er sinte på.

Det er naturlig at barna kan bli lei seg eller sinte i forbindelse med et samlivsbrudd. Foreldre får fort dårlig samvittighet, og kan prøve å gjøre det ”godt igjen”, slik at barna ikke skal merke at det har skjedd. Men det lar seg ikke gjøre. Også barn må få ha sine vonde følelser. Foreldre må heller være til stede og hjelpe dem gjennom følelsene. Etter en periode går det som regel over. Grunn til bekymring er det først dersom barna blir værende i disse vanskelige følelsene.



Foreldre får skyldfølelse


Barn trenger grenser. Foreldre med dårlig samvittighet overfor barna etter et samlivsbrudd, kan føle at de har sviktet barna sine, gitt dem en dårlig start. Det kan være fristende å prøve å gjøre alt godt igjen med å være ekstra ”snille” mot barna og strekke seg kanskje mye lenger enn riktig er. Dette er imidlertid i lengden å gjøre barna en ”bjørnetjeneste”.


Klare avtaler er viktig


Klare avtaler er et viktig hjelpemiddel for at alle berørte parter skal komme seg gjennom et samlivsbrudd på en god måte. Når det gjelder deling av materielle ting, er det viktig at fordelingen blir så rettferdig som mulig, og at begge parter blir i stand til å skape seg en levelig tilværelse etterpå.

Når det gjelder barna, må det være deres beste man har for øyet, ikke foreldrenes rettigheter. Å lage en god avtale kan være en vanskelig prosess. Det kan være nyttig å søke hjelp for eksempel ved familierådgivingskontor som har kunnskaper om både de følelsesmessige og juridiske sidene ved slike avtaler. 



Krig om barna


I en konfliktsituasjon er det lett å la egne følelser av bitterhet, sinne, savn ta overhånd og bruke barna til å ramme den andre. Foreldre kan rett og slett glemme å ta i bruk den delen av seg som er foreldre. De er i sin egen krenkelse og vil ha hevn. Foreldre vil sine barns beste, og svært få kan vel med hånden på hjertet si at den andre foreldren direkte vil skade barna. Blir det krig om barna, er det barna som taper. Barna blir en arena for en eller begge foreldre å spille ut egne konflikter. All forskning viser at barn som over lang til lever i foreldrenes konfliktsone, får problemer. Disse barna topper statistikkene for barn og unge med adferdsproblemer eller psykiske problemer.



Kontakt med begge foreldrene


Det er barnas rettighet å få ha kontakt med begge foreldrene sine. Et trygt forhold til begge foreldre er et godt livsgrunnlag. Det er viktig å legge forholdene til rette, slik at barna får være sammen den av foreldrene som de ikke bor hos. Mange barn får dårlig kontakt med den foreldren som de ikke bor sammen med. Bostedforeldren har ansvaret for å legge forholdene til rette slik at samvær kan skje, og at kontakten opprettholdes så godt som mulig. Mens samværsforeldren må legge til rette for at barna skal trives under samværet. Samværet skal være til barnas beste og skal ikke skje for enhver pris.



Nye måter å være sammen på


I et samlivsbrudd er det foreldrene og ikke barna som skal skilles. Foreldrene må finne andre måter å leve med sine barn på. Samlivsbruddet kan være en løsning på et konfliktfylt samliv. Tiden etter samlivsbruddet kan være en smertefull periode som må ha sin tid.

Når foreldrene har arbeidet seg i gjennom det vanskelige, kan både barna og foreldrene finne nye og bedre måter å leve på.




Dagny Rygh