Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/operations.class.php on line 2854

Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/operations.class.php on line 2858

Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/output.class.php on line 3708
Jeg er far. Har jeg ingen rettigheter? – Familievernkontoret


 

Jeg er far. Har jeg ingen rettigheter?


Opplevelsen av å stå uten rettigheter er ikke god. Mange menn spør om de har rettigheter til å bestemme over sine barns livssituasjon i det hele tatt. Noen tenker at alt foregår på mors premisser. Her forsøker vi å belyse dette temaet.

Har mor retten på sin side?
For snart hundre år siden ble tanken om at barnet i utgangspunktet ville ha det best hos sin mor fjernet fra loven. Foreldrene står etter dette likt. Det som kan få noen til å oppleve at far ikke har samme rettigheter som mor, kan være at dette spesielle barnet har blitt knyttet mer til mamma enn pappa, eller at akkurat denne mammaen kan tilby bedre forhold i det daglige - mer tid og bedre forståelse. Dette kan selvsagt være omvendt i forhold til mamma og pappa når det gjelder en annen familie.

Hvem bestemmer over barn?
Det er foreldrene sammen som skal bestemme i spørsmål om hvor barna skal bo og hvor mye samvær de skal ha. Men det er ikke gitt foreldrene en uinnskrenket makt. Det finnes flere unntak fra rettighetene foreldrene har til å bestemme.
Barneloven pålegger foreldrene å utøve myndigheten til barnas beste. Dermed har foreldrene både plikter og rettigheter. Om foreldrene ikke tar seg av barna på god nok måte, kan barneverntjenesten gripe inn. Dette er hjemlet i en annen lov, nemlig barnevernloven. Barna har etter alder og modenhet selv rett til å være å påvirke. Det står i FNs barnekonvensjon.

Barnet har rettigheter til samvær

Det er barnet som har rettigheter til samvær og god omsorg ifølge barneloven. Men når barnet har rett til samvær, følger det jo at du som far har rett til samvær med barnet ditt. I sjeldne tilfeller kan en domstol bestemme at det ikke skal være samvær. Men i denne sammenheng ser vi bort fra dette, altså:

JA! FAR (OG MOR) HAR RETT TIL SAMVÆR MED BARNET SITT

Barnets beste
Det er barnas beste som skal legges vekt på når foreldre bestemmer hvor barna skal bo (fast). En vurdering av hva som er til barnets beste kan være komplisert. Den vil alltid ta utgangspunkt i det enkelte barns situasjon. Noen forhold hos foreldrene skal det ikke legges vekt på. Eksempler på det er kjønn, ideologi og livssyn. Andre forhold legges det vekt på dersom det er svært store forskjeller fra det som er vanlig. Men du skal ha veldig lite penger å rutte med, hvis økonomi skal spille inn. Derimot blir det lagt mer vekt på tid og evne til å følge opp barnet. Barnets tilknytning til mamma eller pappa legges det stor vekt på.

JA! FAR HAR RETT TIL AT BARNET FÅR VALGT DEN BESTE LØSNINGEN FOR BOSTED
NEI! FAR HAR IKKE RETT TIL Å SE BORT FRA DET SOM ER BARNETS BESTE

Barnets rettigheter til å bli hørt
Barn skal høres etter alder og modenhet. I norsk lov er det satt en grense på sju års alder. Barn over sju år har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Ingen barn har plikt til å uttale seg, og mange barn velger å si at det «de voksne skal bestemme».
Ved Harstad og Narvik familievernkontor bruker vi ofte å snakke med barn alene, før vi snakker med foreldrene. Det er som oftest lurt at barna slipper å delta når foreldrene forhandler om hva som er best løsning, men familieterapeutene kan overbringe de råd eller budskap de har fått i barnesamtalen. Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på, både fra barn og voksne. Budskap fra barna gjør det lettere for de voksne å finne gode løsninger. Barn ønsker å få si sin mening der de har noen.
Vi skal legge mer og mer vekt på hva barna mener etter som de blir eldre. I norsk lov er det satt en ny grense ved tolvårs alder. Etter det skal man legge stor vekt på det barna vil. Det er fortsatt foreldrene som bestemmer, men de må altså lytte til barnet, og legge stor vekt på det de har fått høre når de skal velge den beste løsningen for barnet.
Det er ikke meningen at vi skal oppfatte grensene på sju og tolv år som plutselige forandringer i rettigheter, slik som retten til å ta førerkort når vi blir atten. Vi kan tenke på barnekonvensjonen som sier at barn skal høres etter alder og modenhet. Da blir dette en jevn utvikling gjennom barnets oppvekst der barna i stadig større grad blir tatt med i beslutninger.

NEI! FAR HAR IKKE RETT TIL Å SE BORT FRA DET BARNET VIL.
NEI! FAR KAN IKKE KREVE AT BARNET UTTALER SEG OM DET IKKE VIL

Hva kan jeg gjøre for å få rettighetene mine?
Noen opplever at de ikke klarer å bli enige om samvær, fast bosted eller andre viktige avgjørelser som skal tas. Noen fedre (og mødre) opplever at de blir møtt med: «Nei, det får du ikke» og «Nei, det går jeg ikke med på»
Det er kun en domstol som til syvende og sist kan bestemme dersom foreldrene selv ikke klarer å bli enige. Det er ikke slik at den barnet bor hos, f.eks. mor, kan bestemme mer enn den, f.eks. far, som har samvær. Men siden det ofte er best å bli enige, legges det mye ressurser ned i å hjelpe foreldre til dette. Før noen kan fremme barnefordelingssak for domstolen må man møte til mekling etter barneloven på familievernkontoret.
Siden enn rettsak er svært dyrt og ofte konfliktdrivende, er det sterkt ønskelig at barnefordelingssaker løses raskest mulig. Vi kan forsikre at vi gjør det som står i vår makt for å komme i mål når foreldre henvender seg til oss for å få sine, eller sine barns rettigheter.

JA! FAR HAR RETT TIL HJELP PÅ FAMILIEVERNKONTORET, OG RETT TIL Å KREVE EN MEKLING DER MOR OGSÅ HAR MØTEPLIKT TIL EN TIME.
Det samme gjelder selvfølgelig om det er mor som vil har mekling. Da må far møte til en time mekling etter barneloven.

JA! FAR HAR RETT TIL Å FÅ SPØRMÅL OM SAMVÆR OG FAST BOSTED PRØVD FOR DOMSTOLEN, MEN IKKE FØR MEKLING HAR VÆRT FORSØKT.

Torgeir Finsås