Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/operations.class.php on line 2854

Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/operations.class.php on line 2858

Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/output.class.php on line 3708
Lykke-fella i barneoppdragelse – Familievernkontoret


 

Lykke-fella i barneoppdragelse.


Barneoppdragelsen blir lite målrettet når tilfredstillelse av barnets ønske i øyeblikket og kortvarig lykke får styre hvordan du møter dine barn. I neste omgang fører en slik oppdragerstil ofte til frustrasjon og negative følelser.

Det er helt klart at barn skal ha det bra og oppleve glede og lykkestunder, og du som foreldre skal legge til rette for det. Men av og til kan foreldre komme til å forveksle ekte glede og lykke med den kortsiktige lykkefølelsen vi tror vi gir våre barn når vi gir etter for et ønske barnet kommer med i øyeblikket. Er det heller foreldrenes eget behov for en lettvint utvei? Eller et behov for å bli oppfattet som snill forelder? Men hva er det egentlig som gir lykkelige og fornøyde barn også på lengre sikt?

Mer og mer…
Det er fristende å gi etter for barnets ønske om godteri, mer tid med dataspill eller et kvarter til foran TV før de skal i seng. Det kan helt klart føre til at barnet uttrykker glede, takknemlighet, og stemningen mellom dere blir fredelig og ikke konfliktfylt. Helt til neste ønske fra barnet kommer- og neste - og neste. Og det som var et ekstra gode før, blir en selvfølgelighet og nye og større krav kommer fra barnet.
Det som du tidligere så på som ditt søte takknemlige barn kan i dine øyne endre seg til å bli en kravstor skrikerunge som du snarere ser som en motstander. Og du som bare ville gjøre barnet lykkelig med å innfri noen ønsker! Det som ga opplevelser av lykke i øyeblikket, kan det følge mye ulykke i kjølvannet av.

«JADA!» en løsning for slitne foreldre?
Travle dager med mye jobb gjør at foreldre har lite energi til samværet med barna. Mangelen på overskudd kan gjøre at det blir lettere å føye barnets behov der og da. Det blir fristende å prøve å få til harmoni i hjemmet med å dekke barnas ønsker. Mens det barnet egentlig hadde trengt var veiledning som krever din tilstedeværelse over tid, der du som foreldre må starte med å justere deg til barnets perspektiv - og så lede barnet til en bedre måte å håndtere utfordringene og se mer langsiktige konsekvenser og mål. Et eksempel er leggesituasjonen. Når et barn skal legge seg for natten, er voksne i familien ofte på vei inn i andre aktiviteter, og energien i huset handler ikke om at nå skal dagen ta slutt. Da er det forståelig at det kan være vanskelig å være liten og måtte gå i seng, og at det kan komme protester. Å føye barnet i ønske om å være seint oppe, er ikke til det beste for barnet, men nok heller for at det er det mest bekvemme der og da for foreldre. Noen barn kan trenge tilstedeværelse fra foreldre til å trappe ned aktivitetsnivået, mer enn et «nå er det leggetid! puss tennene, på med pysj!». De kan trenge en forelder som kan være sammen med og roe ned, gjennom å følge rutiner for avslutning av dagen i rolig tempo. Og at du som voksen samtidig hjelper barnet til å se sammenhengen mellom leggetidspunkt, humør og opplagthet når dagen etter skal startes på et tidlig klokkeslett.

Er en føyelig forelder en god forelder?
Tilfredstillelse av barns behov, er en del av det å være en god forelder. Men det er viktig å skille mellom hva som er et behov som skal dekkes der og da, og hva som er et øyeblikks lyst som barnet vil tape på og få dekket.
Dagens foreldreideal innebærer å ha fokus på å forstå barnets perspektiv. Det kan misoppfattes slik at man betrakter barnet som den som alltid vet hva som er best for det. Et eksempel er et barn som har sittet en time med dataspill og uttrykker klart at det vil sitte en time til. Tilstanden barnet er kommet i etter den ensidige spenningsaktiviteten, gjør at barnet ikke vil slutte og blir mer og mer grettent. Du hjelper barnet til mer glede ved å få det til å skifte til andre aktiviteter. Ofte vil det innebære at du må være sammen med barnet og lære barnet å tåle frustrasjonen, og å lære det å omstille seg og oppdage nye interesser og nye gleder. En slik ferdighet i omstilling, har vi mye bruk for å kunne i voksenlivet også.
En annen slik situasjon er at barnet ser en leke i butikken som det har veldig lyst på. Den er nesten helt maken til noe barnet har fra før, men der og da akkurat det barnet føler det mangler. Du kan i stedet for enten kjøpe eller si tvert nei, si at du skjønner at barnet har lyst på leken, og forklare kort hvorfor dere ikke vil kjøpe leken. Man blir faktisk mindre glad for leker om man får det hver gang man har lyst på. Det går også an å fortelle barnet at det ikke får mer glede på sikt av å få den tingen det nå vil ha. Å lære barnet og vente på å få tilfredsstilt et behov, er nødvendig lærdom i livet.
Samtidig er det heller ikke godt foreldreskap og aldri kunne være føyelig overfor de ønskene barnet har, når du skjønner at det er virkelig viktig for at barnet skal oppleve seg tatt på alvor. Om du som forelder innser at barnets ønske er vesentlig, og at det vil bety en reell forskjell i positiv retning for barnet om du imøtekommer ønsket, er det ikke godt foreldreskap å stå på sitt for prinsippets del. Om barnet for eksempel ber om et kvarter lengre utetid når det er i en gruppe med andre barn som har en lek sammen, eller et ekstra kvarter for å få fullføre en spilleaktivitet de har strevd med å få til, kan det være riktig og viktig å imøtekomme ønsket. Foreldre som lytter og forstår hva som kan være til barnas beste både i øyeblikket og på sikt, vil kunne rettlede og sette grenser på måter som skaper trygghet og glede.

Fra kortvarig lykke til evne til glede
I dagens samfunn har mange foreldre liten tid til barn, men mer materielle goder å tilby barn enn tidligere generasjoner hadde. Uten at vi tenker over det kan vi forveksle barns lykke med at de skal gis alle muligheter til å få oppleve og erfare mest mulig av det beste. Samtidig blir våre barns aktiviteter, påkledning og «utstyrspark» et slags synlig bevis for at vi er gode foreldre. Lykke er et gode som foreldre vil gi sine barn så mye som mulig av. Men et «ja» til barnets ønsker i et øyeblikk er ikke det som på sikt gjør barn fornøyde og glade.
Det barn trenger fra foreldre for å få glede som er varig er:
• Avslappet, tilstedeværende og gledebetont samvær med foreldre
• Anerkjennelse og kjærlighet fra foreldrene
• Forutsigbare, gode rammer for hva som er rett og galt, samt god veiledning.

ANNE KARIN ARVOLA