Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/operations.class.php on line 2854

Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/operations.class.php on line 2858

Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /home/amilicja/public_html/wp-content/plugins/revslider/includes/output.class.php on line 3708
Ungdom og samlivsbrudd mellom foreldrene – Familievernkontoret


 

Ungdom og samlivsbrudd mellom foreldrene


Hvordan kan ungdom oppleve foreldrenes samlivsbrudd - og hva skal til for at de skal få en best mulig livskvalitet etter bruddet?

Samlivsbrudd er en krisesituasjon som skiller seg ut fra mange andre typer krisesituasjoner. I noen tilfeller vil det være en vedvarende belastende situasjon. Undersøkelser viser at hele 25-30 000 barn og ungdom, inklusive særkullsbarn, hvert år berøres av foreldres samlivsbrudd i form av separasjon, skillsmisse og oppløste samboerforhold. De aller fleste som opplever at mor og far skiller lag, vil utvikle seg helt normalt. Likevel vil de som opplever foreldrenes samlivsbrudd som gruppe, komme noe dårligere ut enn de som vokser opp i familier uten samlivsbrudd. Det at mor og far skiller lag, vil få betydning for ungdommers psykososiale tilpasning og velvære.


Krisereaksjoner

Sammenlignet med andre vil ungdom som opplever at foreldrene går fra hverandre, ha en økt risiko for psykososiale problemer. Dette kan gi seg utslag i manglende livslyst, angst og depresjon, skole- og adferdsproblemer, søvnvansker, rusproblemer, psykosomatiske plager, dårlig selvtillit og problemer med nære relasjoner.



Psykologisk smerte

Vi snakker her om å bære på en psykologisk smerte og mener da opplevelser, tanker og følelser som ikke er uttrykk for skjevutvikling, men som likevel er vonde og triste- og som reduserer ungdommers livskvalitet. 
Her kan nevnes savn av den forelderen man ikke bor sammen med og sorg over at familien har blitt oppløst. Sinne mot foreldrene og samtidig et irrasjonelt håp om gjenforening, er også forhold som kan gi en psykologisk smerte. Sist men ikke minst vil bekymring for foreldrene, en følelse av lojalitetskonflikt og en frykt for å bli forlatt være forhold det for en ungdom kan være smertefult å leve med. Det er viktig å være klar over at den psykologiske smerten ikke nødvendigvis kommer til syne utenpå. Dette kan forlede foreldrene til å tro at det går bedre med ungdommen deres enn det det i realiteten gjør.



Ungdommens reaksjoner på foreldrenes krise

Samtidig med at ungdommen opplever livet som vanskelig, er også foreldrene i krise i forbindelse med samlivsbruddet. Dette kan for foreldrene gi seg utslag i en opplevelse av kaos, skam, skyld, fortvilelse, sorg, lettelse samt en følelse av mislykkethet. I en slik situasjon sier det seg selv at det kan være svært vanskelig for foreldrene å møte sine ungdommer med det de måtte slite med. Ja, det kan rett og slett bli for smertefult for foreldrene å ta innover seg det at ungdommen deres kanskje ikke har det så lett.
Ungdommen på sin side ser at foreldrene har nok med seg selv og vegrer seg derfor ofte for å belaste dem med sine egne problem. Dersom foreldrene ikke viser at de tåler ungdommens reaksjoner, gis de heller ingen mulighet for å åpne seg og snakke ut om det de opplever som vondt og vanskelig.



Samtalen som virkemiddel til livsmestring

I en slik situasjon som her beskrevet, kan det være av avgjørende betydning for ungdommens helsetilstand å ha en uavhengig voksenperson og kanskje aller helst en fagperson å snakke med.
I en slik samtale er det for det første viktig at ungdommen får satt ord på vonde opplevelser i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Deretter kan det være nyttig for ungdommen å få hjelp til å finne ut hvordan de i størst mulig grad kan få oversikt, skape forutsigbarhet og trygghet, for så å gjenvinne kontroll over eget liv. Når det gjelder kontroll, vil nok ungdommen ha behov for hjelp til å finne ut hva de kan gjøre i situasjonen og hva de ikke kan gjøre og derfor bør la ligge. For det tredje er det viktig å hjelpe ungdommen til å øyne håp for egen fremtid. 
Undersøkelser viser at ungdom som blir behandlet som kompetente aktører som får gi uttrykk for sine synspunkter, intensjoner og vanskeligheter, håndterer stress knyttet til samlivsbrudd bedre enn ungdom sim beskyttes mot deltagelse i samtaler omkring disse temaene.



Ungdommens mulighet til medvirkning i familiesamtaler

Når så alle familiemedlemmene et stykke på vei, har tatt innover seg at samlivsbrudd er et faktum, er det viktig at foreldrene gir ungdommen mulighet til spesielt å få uttale seg om de forhold som gjelder egen person. Noen familier synes en slik samtale kan være vanskelig å gjennomføre alene og foretrekker derfor en fagperson til stede. Dette sikrer ungdommens rett til å bli hørt og kan gi et bedre beslutningsgrunnlag for foreldrene. Samtidig som de unge tas med på råd, er det viktig at de ikke tillegges en voksenrolle. Videre må ungdommen skånes fra å bli stilt til ansvar for å ekskludere den ene av foreldrene, fordi de indirekte er blitt bedt om å velge bostedsforelder. Dette kan være en meget vanskelig balansegang.



Ungdommens løsrivelsesprosess fra en familie i oppløsning

Ungdom er under en økende løsrivelsesprosess fra sine foreldre, hvor de orienterer seg mer mot jevnaldrende. I en slik situasjon er det svært viktig at de blir vist forståelse for sin sorg over bristede forventninger om det hjemmet de i hele sitt liv kan ha betraktet som familiens stabile base. Her må foreldrene hjelpe ungdommen til å forsone seg med at samlivsbruddet er den løsningen foreldrene har valgt på sitt samlivsproblem. De må fremheve at to nye familier sannsynligvis vil bli bedre fremfor èn ødelagt. Videre må de formidle håp om at fremtiden vil by på nye gleder. Sist, men ikke minst viktig er det at foreldrene gir ungdommen tillit til at de vil klare å tåle den endringen et samlivsbrudd mellom foreldrene vil innebære.


Utvikling

Det som i hovedsak vil bety noe for hvordan det vil gå med ungdommen etter foreldrenes samlivsbrudd, er kvaliteten på den omsorgen foreldrene vil være istand til å gi, samt graden av samarbeid mellom foreldrene.

Hva kan påvirke utviklingen?

Det at foreldrene kan få dårligere tid og dårligere råd etter bruddet, samt at det kan være ulike regler og standarder i de nye hjemmene, er alle faktorer som vil påvirke utviklingen. Dersom i tillegg ungdommen må flytte, kan tap av vennskap være tungt å bære. Ekstra belastende for ungdommen vil det være dersom mors og fars konflikter bare fortsetter etter samlivsbruddet. Da kan ønsket om å gjøre begge sine foreldre til lags samtidig, for ungdommen bli et nærmest håpløst prosjekt.
Det viser seg å være av avgjørende betydning for ungdommen at ikke foreldre finner seg nye partnere lenge før de unge er klar for det. I motsatt fall kan de lett føle seg i veien, nærmest avglemt og heller ikke så mye verdt lenger. Dersom det i tillegg like etter foreldrenes samlivsbrudd, kreves av ungdommen at de skal tilpasse seg nye voksne og flere stesøsken både i mors og fars nye hjem, kan dette skape problemer for de unge. Under slike forhold kan ungdommen få en sterk opplevelse av å være fremmed i eget hjem og nærmest husløs.
På den annen side kan det også skje at minst èn av foreldrene vil slite psykisk etter bruddet. Dette vil med stor sannsynlighet skape bekymring hos ungdommen, som da vil anstrenge seg for å lindre dennes smerte, og for å unngå å sette denne forelderen i et dårlig lys. Ungdommen kan lett påta seg et for stort ansvar med å ta vare på den forelderen som fremstår som den svake part. Dette kan igjen føre til at ungdommen vanskelig får seg til å løsrive seg og flytte hjemmenfra, når det ellers ville ha vært naturlig.

Avslutning
Det at mor og far skiller lag, vil slik det her fremgår, få betydning for ungdommers psykososiale tilpasning og velvære. Robert Emery sier det slik:
"De fleste sår vil gro - men selv sår som gror etterlater seg vanligvis arr."

Mo i Rana, 22.april 2009
Sissel Rossvær